Arne Paus

Kategori: Ukategorisert

  • Å skape oss et bevisst og meningsfylt liv

    Min studietid på kunstakademiet i Düsseldorf på midten av 1960 tallet, sto i sterk kontrast til de norske romantikerne, de såkalte Düsseldorferne på 1800 tallet. Da Odd Nerdrum og jeg som 20 åringer studerte i den samme bygningen 130 år etter dem, var Tiedemann, Gude, Cappelen og Hertevigs romantiske stil totalt forlatt. Den nyskapende dadaisten professor Joseph Beuys var min lærer.              

    Nerdrum og jeg var innstilt på å vende tilbake til et klassisk figurativt uttrykk, men nå var vi havnet midt i episentret for europeiske moderne kunst. Joseph Beuys ble for Europa det Andy Warhol ble for Amerika, en videreutvikler av dadaismen.  Et par år tidligere på Folkwangschool i Essen, hadde jeg allerede fått en forsmak på modernismen gjennom mitt møte med den nyskapende danser og koreograf Pina Bausch. Beuys og Bausch ble etter hvert to legender i den moderne kunsthistorien.

    Forskjellen på det Nerdrum og jeg søkte, og modernismen, kan illustreres med verdens mest kjente malte ansikter; Leonardos Mona Lisa og Munchs Skrik. Motsetningene mellom disse ble satt ord på midt under den meningsløse første verdenskrig. Dadaistene formulerte problemstillingen omtrent slik: ‘Siden verdenskunsten, fra antikken 700 år fvt. og fram til 1914 ikke kunne redde verden fra noe så katastrofalt som denne krigen, må kunsten skape noe helt nytt hvis den skal være med på å forandre verden.’ Som Tristan Tzara skrev i tidsskriftet Dada i 1918: «Vi har et stort destruktivt, negativt arbeid å utføre: feie ut, gjøre rent.» (dadaisme i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. mai 2026 fra https://snl.no/dadaisme)

    Retningen fikk navnet dadaisme, meningsløse ord fra små barn før de lærer å snakke.

    Beuys ble kjent for følgende utsagn, ‘alle mennesker er kunstnere.’ Det han mente med dette er ikke at alle mennesker kunne bli kunstmalere eller dansere, men at vi alle har potensiale i oss, med vår frie vilje, å skape oss et bevisst og meningsfullt liv.

    For meg har malekunsten vært et middel for å uttrykke tanker og følelser jeg har fått gjennom nå et langt liv. Det er det utstillingen på Lørenskog kunstforening mai/juni 2026 handler om. Kjærligheten til naturen var utgangspunktet.  Etter å ha flyttet ut av Oslo til Valdres i 1970, fikk min kone Ingrid og jeg etter hvert fire barn. Disse har jeg malt inn i naturen gjennom deres oppvekst.

    Klassisk figurativ stil har alltid vært mitt kunstspråk, og den ro og harmoni med mennesker i naturen, som Leonardos Mona Lisa står for, er fortsatt et meningsfullt tema for meg.

    Da Ingrid døde i 1997 fikk jeg behov for å male smerten. Jeg hadde i 1963 lagd 27 tresnitt til Pinas smertedans i antikrigsstykket, Det grønne bordet. Der danser hun en mor som får sin døde sønn tilbake fra slagmarken.Dette resulterte i en større utstilling i det tyske galleri Würth. Den tilegnet jeg Pina Bausch.

    Droneregn 120×240

    Forskjellen på mitt uttrykk og den utvikling Pina Bausch og Joseph Beuys har stått for, er min klassiske figurative stil. Imidlertid er likheten mellom oss det realistiske synet vi har på den moderne tid etter første verdenskrigs begynnelse i 1914; det må et helt nytt tankesett til for å redde denne verden!

    Utenfor den grønne hage 120×100

  • Min lengsel etter våren

    Gammel rogn – ung syrin, 2021-22. 100cm x 120cm

    Jeg vender stadig tilbake til mitt gamle motiv, Gammel Syrin. Denne påbegynt lenge før syrinen begynte å blomstre, malt 2021-22, og kan nå sees på Radisson BLU Beitostølen, i foajeen. Jeg har kalt den Gammel Rogn – Ung Syrin. Det uttrykker lengselen etter kraften som ligger i våren og duften av friskt liv, i kontrast til de falleferdige gamle husene fra en svunnen tid. Til salgs.

    I continue to return to my previous motif, Old Lilac, sold years ago. This version I started long before the lilac started to bloom, as it does now. Filling the air with its sweet smell. I have called this Old Rowen – Young Lilac. It points towards the lilacs fresh, strong life-force, in contrast to the dilapidated houses from times gone by.

  • Peer Gynt del 3

    I 18 mnd har jeg nå arbeidet på mitt livs største prosjekt, en livsfrise med utgangspunkt i Peer Gynt, men med referanser til verdenshistorien. Avdukning av det ferdige bildet er satt til februar 2015. Her er det foreløpige resultatet.

    Peer Gynt del 3
    Peer Gynt del 3

  • Peer Gynt prosjektet

    Prosjekt Peer Gynt 6mx3,60m Beitostølen
    Prosjekt Peer Gynt 6mx3,60m Beitostølen

  • Vårutstilling

    Med huset fullt av bilder tar vi imot interesserte på Bislett. Ta kontakt for avtale.

    Refleksjoner 130cmx72cm m/ramme
    Refleksjoner 130cmx72cm m/ramme

     

  • Litt større

    3.60x6m
    3.60x6m

    Da er maleren på plass og vil arbeide ut august i første omgang. Ring gjerne på forhånd om dere har lyst til å ta turen. Raddisson BLU Resort Beitostølen.

  • Peer Gynt på Beitostølen – Livsfrise

    Etter å ha begynt på Peer Gynt bildet, stort sett med den ideen at utgangspunktet har med Jotunheimen å gjøre, har jeg fått konsulenthjelp av min gamle venn, den ypperlige skuespilleren Nils Ole Oftebro. Ikke bare har han spilt Peer, men han er Peer når han leser fra stykket for meg. Riktignok har jeg pløyd gjennom stykket flere ganger, men å høre en som har levd med han et helt liv, viser meg at stykket handler om hvordan Peer levende gjør kampen i oss selv og alle våre dumme avgjørelser, men at vi kan reise oss igjen og ikke gi opp! Kan jeg uttrykke dette i mitt over 20 m2 bildet i Beitohallen?

    OG4B6254

    Jeg arbeider med skisser i Oslo nå, etter siste uke å ha lagt opp den øvre del av bildet på mitt store atelier i Aurdal. Livsfrisen til Peer, som rammer inn landskapet, blir ikke en gjenkjennende steds illustrasjon fra de stedene Peer var, men mer et uttrykk for den smertedansen jeg opplevde i Pina Bausch’ dans.

    OG4B6231

     

    I Holocaust sentret i Budapest holdt jeg nylig et foredrag om Kunst og holocaust. I museet så jeg hvordan mennesker kan behandle mennesker på det grusomste. Jøder, sigøynere, homoseksuelle, Jehovas vitner, frimurere osv, alle minoriteter som ikke passet inn i nazistenes verdensbilde, skulle utryddes. Den viljeløse, selvopptatte Peer er et bilde på hvordan menneskeheten lar seg forføre. Som Oftebro sa til meg etter nå å ha spilt Stalin i stykket Diktator mot dikter på Nasjonalteatret: «Psykopatens våpen er sjarm og evnen til å ta beslutninger der andre ikke gjør det. Plutselig er man i hans makt!»

    Jeg kan ikke male inn holocaust i Peers liv, men konsekvensene av hans og vår egen karakterløshet, vil bli en del av livsfrisen.

    Her er skisser og begynnelsen på den øvre delen av bildet som vil bli montert over det jeg har begynt på, på Beitostølen.

    IMG_6480 - Kopi

    Peer Gynt skisse smerte

    Velkommen inn til en titt på Beitostølen i sommer.

     

  • Utstilling på Beitostølen

    Små og store bilder henger på Radisson BLU Resort på Beitostølen. Ta kontakt med resepsjonen for informasjon.

    Dekorasjon Radisson BLU Beitostølen
    Brevet

     

    Gammel syrin, Beitostølen

     

    Ild, Beitostølen
    Ild, Beitostølen

     

    Vinterild, Beitostølen
    Vinterild, Beitostølen

  • Tindebestigerne til salgs

    Hver gang Tindebestigerne har vært på utstilling, har det vært ytret ønske om kjøp. Til nå har det ikke vært til salg, men vist frem som en del av bybilder og smertebilder. Når det nå henger på Galleri Issa på Dikemark, kan vil med glede melde om at bilde er til salgs.

    Tindebestigerne /Mountainclimbers
    Tindebestigerne av Arne Paus

     

  • Invitasjon til åpning av ny utstilling

    Lørdag 22. september kl. 14 åpner en kollektiv utstilling i Galleri Issa som ligger på Dikemark sykehus i Asker med bl.a. figurative kunstnere som Dag Hol, Jan Valentin Sæther, Trine Folmoe, Harald Kolderup og undertegnede. Utstillingen varer i 2 måneder framover og vil være åpen fra kl. 12 – 17 hver lørdag og søndag.

    Mine bilder vil ha et tema, Kontraster.

    Motsetningene mellom naturen, mennesket harmonisk  i naturen, og den smerten vi mennesker påfører hverandre i en komplisert verden, er et tema som har opptatt meg de i senere år. Bilder fra utstillingen Smertedans, inspirert av den tyske koreograf Pina Bausch, og som ble vist i Galleri Würth og senere i Den Norske opera, 2010 – 2011, vil være en del av utstillingen, samt flere helt nye bilder som jeg har arbeidet på i sommer.

    Jeg vil være tilstede tilstede under åpningen den 22. september.

    Velkommen