Dance of pain

«When I saw Pina Bausch dance for the first time, in Folkwangshule in Essen in 1963, I went home and drew as in fever on a carton board, a skinless human. Around the drawing I wrote to my friend a letter. I quote:

“What is truth? It seems to me, to be the following: This truth is her anxiety for life. Her angst over knowing that in this second she is alive, for so many years has she lived and all else is uncertainty. I therefore conclude that the person who love the strongest, are left wide open with his angst, in contradiction to those who wrap it up in all the earths diversions.»

Pinas dance was so much more that dance for me. It was movements reflecting mankind’s dilemma in a skinless human being. The Dance of Pina was to me, Dance of Pain. I made for her a series of 27 woodcuts. As I still have the orginial plates, they are available to buy.»

Da jeg så Pina Bausch danse på Folkwangschule für Gestaltung i Essen Werden, for første gang i 1963, gikk jeg hjem og tegnet, som i feber, et hudløst menneske på en stor kartong. Rundt tegningen skrev jeg et brev som jeg sendte til min venn Lasse Wennerschou i Norge. Blant annet skrev jeg dette:

Hva er sannhet?

Det forekommer meg følgende: Denne sannhet er hennes angst for livet. Hennes angst over å vite at i dette sekund lever hun og i så mange år har hun levd og alt annet er uvisshet. Derfor tror jeg at det mennesket som elsker sterkest, står mest åpent med sin angst, i motsetning til dem som tyller den inn i alle jordens adspredelser.

Pinas dans var for meg mye mer enn dans. Det var bevegelser som gjenspeilte menneskets dilemma i et hudløst menneske. Det var Smertedans.

Jeg lagde en serie på 27 tresnitt til henne.

13
13 Woodcut
Pina Bausch
Pina Bausch. Foto: Walter Vogel
Pina Bausch - Iphigenie auf Tauris
Pina Bausch choreographie Iphigenie auf Tauris. Foto: Walter Vogel
Orestes Pylades Pina Bausch
Orestes Pylades chor. Pina Bausch. Foto: Walter Vogel
Pina Bausch, Smertedans, Dance of Pain
Dance of Pain