Redskapet er øyet
Etter å ha begynt på Peer Gynt bildet, stort sett med den ideen at utgangspunktet har med Jotunheimen å gjøre, har jeg fått konsulenthjelp av min gamle venn, den ypperlige skuespilleren Nils Ole Oftebro. Ikke bare har han spilt Peer, men han er Peer når han leser fra stykket for meg. Riktignok har jeg pløyd gjennom stykket flere ganger, men å høre en som har levd med han et helt liv, viser meg at stykket handler om hvordan Peer levende gjør kampen i oss selv og alle våre dumme avgjørelser, men at vi kan reise oss igjen og ikke gi opp! Kan jeg uttrykke dette i mitt over 20 m2 bildet i Beitohallen?
Jeg arbeider med skisser i Oslo nå, etter siste uke å ha lagt opp den øvre del av bildet på mitt store atelier i Aurdal. Livsfrisen til Peer, som rammer inn landskapet, blir ikke en gjenkjennende steds illustrasjon fra de stedene Peer var, men mer et uttrykk for den smertedansen jeg opplevde i Pina Bausch’ dans.
I Holocaust sentret i Budapest holdt jeg nylig et foredrag om Kunst og holocaust. I museet så jeg hvordan mennesker kan behandle mennesker på det grusomste. Jøder, sigøynere, homoseksuelle, Jehovas vitner, frimurere osv, alle minoriteter som ikke passet inn i nazistenes verdensbilde, skulle utryddes. Den viljeløse, selvopptatte Peer er et bilde på hvordan menneskeheten lar seg forføre. Som Oftebro sa til meg etter nå å ha spilt Stalin i stykket Diktator mot dikter på Nasjonalteatret: «Psykopatens våpen er sjarm og evnen til å ta beslutninger der andre ikke gjør det. Plutselig er man i hans makt!»
Jeg kan ikke male inn holocaust i Peers liv, men konsekvensene av hans og vår egen karakterløshet, vil bli en del av livsfrisen.
Her er skisser og begynnelsen på den øvre delen av bildet som vil bli montert over det jeg har begynt på, på Beitostølen.
Velkommen inn til en titt på Beitostølen i sommer.