Peer Gynt – en reise fra skisse til avdukning

Påsken 2013 startet det største prosjektet jeg har hatt fram til nå. Tanken var å skulle forene Jotunheimen med en livsfrise, inspirert av Henrik Ibsen, Edvard Munch og Gustav Vigeland.

Med utgangspunkt i Ibsens religiøse avslutning på Peer Gynt, har jeg ønsket å forene mine motivvalg gjennom en lang karriere.

Henrik Ibsen levde i en motsetningsfull tid. Løsrivelsen fra religiøst hykleri og maktmisbruk, som i århundrer hadde preget kristenhetens kirkesamfunn, var på trappene. Samtidig var troen på Bibelens Gud ennå dypt forankret i folk. Motsetningen mellom troen på Darwins utviklingsteori, og Nietzsches «Gud er død» på den ene siden, og troen på Gud som alle tings Skaper på den andre, hadde skapt en motsetningsfull tidsånd. Den videre utvikling av denne tidsånden, kom til uttrykk i Edvard Munchs og Gustav Vigelands livsfriser. Her er mennesket overlatt til seg selv, uten Gud eller noen høyere mening. Livet er det man kan få ut av det i de få årene som er mellom fødsel og død. Der klatrer mennesker over hverandre for å nå høyest, som i Vigelands «Monolitt». Smerten over livets meningsløshet, kommer til uttrykk i Munchs «Skrik». Dette innvarsler en ny tidsånd. I kunsten verden er modernismen på full fart inn.

Etter et langt liv i tomhet, som Bibelens Den bortkomne sønnen beskrevet i Lukas 15:11-32, fjerner Peer Gynt den hetten som har hindret han å se inn i virkelige verdier. Han har vendt tilbake til hjemstedet og etter å ha skrelt en løk og fastslår at den er uten en kjerne, likt hans eget liv, møter han Solveig som i alle år har ventet på ham. Han spør henne: Si meg hva du vet! Hvor var jeg, som meg selv, som den hele, den sanne? Hvor var jeg, med Guds stempel på min panne? Hvorpå hun svarer ut i fra Bibelen: «I min tro, i mitt håp og i min kjærlighet.» -1. Korinter 13:13

 

3.60x6m

I bildet Metamorfose kommer denne tidsånden til uttrykk i kransen av mennesker som omgir Peer Gynt og Solveig. I denne kransens overkant peker grådige makthaverne i alle retninger og roper ut: Gå dit! Andre: Nei, gå dit! I kransens øvre høyre del, er menneskestyrets bunnløse ondskap symbolisert ved at mennesker jages inn i krematoriet, holocaust. Så følger symboler på voldsbruk – en diktator som holder ett menneske for øynene, ett annet for munnen – et menneske i angst over skremmende verdensnyheter – to mennesker som stirrer forblindet ned i gullmynter, for deretter å ete dem grådig opp, for så å måtte spy dem ut; Så i bildets nedre del, smerten over døden, og tilslutt; et menneske i den dypeste depresjon, i fosterstilling. Men, som et brudd på denne forbannelsens sirkel: Oppstandelsen, av jord skal du igjen oppstå, inn i et evig, lyst landskap ut mot havet! Salme 37: …. Finnes Gud likevel? Er det et håp? En framtid? En Skaper med en mening?

 

Prosjekt Peer Gynt 6m x 3,60 m Beitostølen

 

 

Peer Gynt del 3

 

Metamorfose -Peer Gynts omvendelse 2013-17
Peer Gynt – Metamorfose 36m2 Beitohallen, Beitostølen.

Så, over denne mørke kransen og dette lyse landskapet i den nedre delen av bildet: Et blikk inn i to andre virkeligheter. På den venstre siden, en 12 år gammel pike ser undrende ut i makrokosmos og på høyre siden, ned i mikrokosmos. Alt er bygd på lover. Der hvor det er lover, er det alltid en lovgiver. -Hebreerne 3:4

Over dette: Larvens forvandling til en sommerfugl. Metamorfose.

Peer Gynt strekker ut sin høyre hånd mot oss og med et inderlig, oppfordrende blikk inviterer han oss inn i sin forvandling.