Arne Paus- en kunstmaler

Arne Paus - portrett

Foto av Roland Scaguler

 

Menneskets dilemma er å ikke ha det slik det innerst inne ønsker å ha det. I 1667 utkom den episke engelske dikter John Miltons verk Paradise Lost, og fire år senere, i 1671, kom boken Paradise Regained. I Forkynneren 3:11 skriver Salomo følgende: ”Også evigheten har Han (Gud) lagt i menneskenes hjerter.”

Lengselen etter noe rent, opphøyd og evig, en tilværelse fjernt fra det vi i dag opplever, har vært drivkraften i mye av den kunsten som har rørt mennesket opp gjennom århundrer. Når Richard Wagner skrev operaen Tristan og Isolde, var dødslengselen i kjærlighetsduetten mellom de to, Liebestod, egentlig livslengsel.

Vårt korte, uforløste liv i en kynisk og brutal verden, er egentlig ikke det fantastiske kunstverket Mennesket verdig. Når dette dilemmaet gjenspeiler seg i kunsten, rører det oss fordi det trøster oss. Det blir som en mild sommervind som stryker oss kjærlig over kinnet, slik vi kanskje husker den fra de gangene vi oppdaget livet midt i en sol fylt blomstereng, som barn.

 

ENGLISH:

As humans, our dilemma is that our existence is not what we would like it to be. In 1667 the epic English poet John Milton wrote “Paradise lost”, and four years later, in 1671 came “Paradise regained”.

In Proverbs 3: 11 the wise King Solomon wrote: “He has also set eternity in their heart,” (New American Standard Bible)

The yearning for something pure, elevated and eternal, an existence far removed from what we experience today, has been the driving force in much of the art that has moved people up through the centuries. When Richard Wagner wrote the opera Tristan and Isolde, there is in the love duet “Liebestod” a death wish between the two lovers, in order to be together eternally. Therefore it can be said that what is perceived as a death wish in reality is a wish of life, eternal life.

The amazing piece of art that “Man” is, is worth so much more than the life we live today, as short and unresolved in a cynical and violent world as it is. When this dilemma is reflected in arts, it moves us, because it comforts us. Just like a mild summer breeze that gently moves across our cheek, a childhood memory standing in the middle of a sun filled flower field, discovering what it means to be alive.

Comments are closed.