Arne Paus- en kunstmaler

Arne Paus - portrett

Foto av Roland Scaguler

Peer Gynt – Metamorfose.

Etter et langt liv i tomhet fjerner Peer Gynt den hetten som har hindret ham i å se inn i virkelige verdier.  Som Bibelens Den bortkomne sønn beskrevet i Lukas 15:11-32, vender Peer tilbake til hjemstedet. Etter å ha skrelt en løk og fastslått at den er uten kjerne likt hans eget liv, møter han Solveig som i alle år har ventet på ham. Han spør henne: Si meg hva du vet! Hvor var jeg, som meg selv, som den hele, den sanne? Hvor var jeg, med Guds stempel på min panne? Hvorpå hun svarer ut i fra Bibelen: «I min tro, i mitt håp og i min kjærlighet.» -1. Korinter 13:13

Peer Gynt - Metamorfose 36m2 Beitohallen, Beitostølen.

Peer Gynt – Metamorfose 36m2 Beitohallen, Beitostølen.

Henrik Ibsen levde i en motsetningsfull tid. Løsrivelsen fra religiøst hykleri og maktmisbruk som i århundrer hadde preget kristenhetens kirkesamfunn, var på trappene. Samtidig var troen på Bibelens Gud ennå dypt forankret i folk. Motsetningen mellom troen på Darwins utviklingsteori og Nietzsches «Gud er død» på den ene siden, og troen på Gud som alle tings Skaper på den andre, hadde skapt en motsetningsfull tidsånd – modernismen. Den videre utviklingen av denne tidsånden, kom til uttrykk i Edvard Munchs og Gustav Vigelands livsfriser. Her er mennesket overlatt til seg selv, uten Gud eller noen høyere mening. Livet er det man kan få ut av det i de få årene som er mellom fødsel og død. Der klatrer mennesker over hverandre for å nå høyest, som i Vigelands «Monolitt». Smerten over livets meningsløshet kommer til uttrykk i Munchs «Skrik».

I mitt bilde, Peer Gynt – Metamorfose, symboliseres modernismens rotløse tidsånd, i kransen av mennesker som omgir Peer Gynt og Solveig. I denne kransens overkant peker grådige makthaverne i alle retninger. Den ene roper ut: Gå dit! Den andre: Nei, gå dit!

I kransens øvre høyre del, er menneskestyrets bunnløse ondskap symbolisert ved at mennesker jages inn i krematoriet – inn i den annen verdenskrigs holocaust. Så følger videre ned på høyre siden, et symbol på voldsmisbruk generelt – én påpeker det, men en diktator som holder vedkommende for munnen, hindrer kritikken. Diktatoren hindrer en annen i å se det. Videre – et menneske i angst over skremmende verdensnyheter. Hva er det som driver mange i dag? Grådighet. To mennesker stirrer forblindet ned i gullmynter, for deretter å ete dem, for så å måtte spy dem ut. I bildets nedre del vises smerten over å miste noen i døden, og tilslutt – et menneske i den dypeste depresjon, i fosterstilling.                                                                                                                                      Men, som et brudd på denne forbannelsens sirkel: Oppstandelsen, av jord skal du igjen oppstå, inn i et evig, lyst landskap ut mot havet!                                                                              Finnes det et håp? En framtid? En mening? Er det en hensikt bak skaperverket?

Over denne mørke kransen og det lyse landskapet: Et blikk inn i to andre virkeligheter.      På den venstre siden, en pike ser undrende ut i makrokosmos. På høyre siden, ned i mikrokosmos. Hva ser hun? Alt er bygd på lover! Finnes det en Lovgiver? (Paulus brev til Hebreerne kap 3. vers 4.)

Over dette: Metamorfosen. Larvens forvandling til en sommerfugl.

Peer Gynt strekker ut sin høyre hånd mot oss og med et inderlig, oppfordrende blikk inviterer han oss inn i sin forvandling.

Da Ibsen skrev Peer Gynt for 150 år siden i år, leste han mye i Bibelen. Noe av det han kunne ha lest og undret seg over, er følgende 5 skriftsteder som dette bildet er bygd på:

  1. Alt dette har jeg sett, og vendte mitt hjerte til enhver gjerning som er blitt utført under solen, i løpet av den tid da menneske har hersket over menneske til skade for ham. Forkynneren 8;9
  2. Jeg vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt. Jeremias 10:23
  3. Undre dere ikke over dette, for den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans røst og komme ut. Johannes 5:28, 29
  4. De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig. Salme 37:29
  5. Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje; det gode, det som er til hans behag, det fullkomne. Romerne 12:2
  6. Ethvert hus er jo bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud. Hebreerne 3:4

Comments are closed.